Arv er det som er igjen etter en avdød når gjelden er trukket fra. Det er ingen som har plikt til å etterlate seg noe, og ingen har krav på at det skal være noe igjen.

Når arvelateren (den som etterlater seg verdiene) ikke har opprettet testament, er det slektsarvingene og arvelaterens gjenlevende ektefelle som er arvinger til avdødes formue. Du finner Arveloven i Lovdata.

Hvordan vil arven fordeles?

Arveretten følger av slektskap, ekteskap eller testament, og i visse tilfeller samboerskap. Det er vanlig å dele slektsarvingene inn i tre rekker (arvegangsklasser).

1. rekke:
I første rekke finner vi livsarvingene. Det er arvelaterens barn og barns barn i rett nedstigende linje. Finnes det livsarvinger, blir det ingen slektsarv til andre slektninger.

2. rekke:
Dersom det ikke finnes arvinger i første rekke, blir slektningene i annen rekke nærmeste slektsarvinger. Det dreier seg om arvelaterens foreldre. Dersom foreldrene er døde, kommer de som nedstammer fra foreldrene som arvinger i deres sted, altså arvelaterens helsøsken eller halvsøsken.

3. rekke:
Tredje rekke omfatter besteforeldrenes slektsledd. I praksis vil det si onkler og tanter, fettere og kusiner. Fetteres og kusiners barn arver ikke.