Det må tas stilling til om man skal skifte eller om gjenlevende ektefelle - og samboere som har rett til det - vil sitte i uskiftet bo. Gjenlevende må også ta stilling til om boet skal skiftes offentlig eller privat. Hvis man er usikker på om det er noe igjen til arv når gjelden er betalt, kan man som arving be tingretten om fullmakt til å få opplysninger om avdødes økonomi for eksempel hos banker og ligningskontor.
 

Skifte eller uskifte

Å sitte i uskiftet bo passer best for eldre ektefeller (samboere). For yngre ektefeller vil det ofte være en fordel å skifte etter ektefellens død. Dette både fordi et yngre ektepar ofte vil ha en liten formue slik at den gjenlevende ektefelle ofte vil være enearving etter reglene om minstearv, samt at sannsynligheten for at man finner seg en ny ektemake er betydelig større.
OBS! Skiftetidspunktet er viktig

Skiftetidspunktet kan også få betydning for den økonomiske fordelingen mellom ektefellenes arvinger. Dersom boets verdier stiger, vil førstavdødes arvinger fremdeles få en halvpart av boets verdi når skiftet skjer, enten det er fordi lengstlevende dør eller fordi vedkommende gifter seg på ny, eller inngår nytt samboerskap. (Samboerskap gjør at man ikke lenger kan sitte i uskiftet bo, dersom man får eller venter barn med den nye samboeren, eller dersom samboerskapet varer i mer enn to år.
 

Privat eller offentlig skifte?

De aller fleste skifter boet privat. Dette innebærer at arvingene overtar ansvaret for hele dødsboet, med oppgjør av gjeld og fordeling av arven etter lovens regler. For å få skifteattest må også ansvaret for gjelden overtas. Dette ansvaret er et solidarisk ansvar overfor avdødes kreditorer. Skifteattesten er beviset på at arven skal overføres. Den er også nødvendig for å skjøte over fast eiendom, gjøre opp bankkontoer og ellers disponere over verdier i boet.

Det er nok at en (av flere) arving(er) overtar boets gjeld. Han/hun vil dermed få utstedt skifteattest og har fullmakt til å rå over boet.
 

Boet går til offentlig skifte

Boet går til offentlig skifte dersom ingen vil overta gjelden. I slike tilfeller skal tingretten som hovedregel skifte boet av eget tiltak dersom boets midler er tilstrekkelig til å dekke utgifter til begravelse og skifte. Det er også slik at en arving kan kreve offentlig skifte. Det er nok at en av arvingene krever det. I begge tilfeller tar tingretten seg av forvaltningen og fordelingen av arven. I praksis skjer dette ved at tingretten oppnevner en bostyrer - vanligvis en advokat.
 

Retten til å sitte i uskiftet bo

Ektefeller
Rett til "uskifte" betyr at den avdødes ektefelle utsetter skiftet. Vedkommende beholder hele dødsboet uten noe skifte eller deling med andre arvinger. Dersom den gjenlevende bestemmer seg for å sitte i uskifte, må han eller hun snarest sende melding til tingretten om det. Ved en slik erklæring overtar gjenlevende også avdødes gjeld. Retten til uskifte gjelder bare felleseie, men adgang til å sitte i uskiftet bo med særeie kan være avtalt i ektepakt. Hvis avdøde ektefelle har barn fra et annet forhold, må deres samtykke alltid foreligge. Er særkullsbarnet umyndig, må overformynderiet samtykke. Retten til uskifte faller bort når gjenlevende ektefelle gifter seg eller blir umyndiggjort, eller i visse tilfeller inngår samboerskap.

Den rett gjenlevende ektefelle har til skjevdeling faller bort hvis vedkommende velger uskifte. Får gjenlevende gave eller arv mens vedkommende sitter i uskiftet bo, går dette ikke inn i boet i fall gjenlevende krever skifte innen tre måneder etter at han/hun har tatt imot arven eller gaven.
 

OBS! Gjenlevende ektefelle har råderett
Gjenlevende ektefelle har full råderett over uskifteboet - bortsett fra at fast eiendom ikke kan gis bort eller selges under markedspris. Heller ikke kan det gis gaver som står i misforhold til boets formue.
 

Samboere
Fra 2009 er samboere gitt en viss rett til å sitte i uskiftet bo. Dette gjelder samboere som har, har hatt, eller venter felles barn. Retten til uskifte omfatter felles bolig med innbo, samt bil og fritidseiendom (med innbo) som har tjent til samboernes felles bruk. Også for samboere er det et vilkår at lengstlevende overtar gjelden. Retten til uskiftet gjelder kun de nevnte eiendeler, altså ikke andre eiendeler den avdøde samboeren måtte ha. Det er noe annerledes regler for skifte av et "samboeruskifte" enn skifte av et vanlig uskiftebo. Det gjør at det er minst like viktig for en samboer å få en nøye gjennomgang av rettslige og økonomiske konsekvenser av å sitte i uskfte som for en ektefelle.